Bjørnstjerne Bjørnson

De fleste burde kjenne sin Bjørnstjerne, særlig i vårt fylke. Det var her Bjørnson bodde under sin oppvekst, og sin tidlige ungdom, og det var her hans store reise mot en annen verden startet. Først til Heltbergs studentfabrikk i Christiania, deretter universitetet, hvor han gikk i samme klasse som Henrik Ibsen, Aasmund Olavson Vinje og Jonas Lie, ingen dårlig klasse det der. Bjørnson reiste videre, ut i verden gjennom sitt forfatterskap og sitt store samfunnsengasjement. I 1910 la Bjørnstjerne Bjørnson ut på sin siste reisen, forfatteren sin hjemkomst til Norge var en konge verdig. Hans Nobelpris og verdensborgerskap står igjen som det ypperste noen kan bli tilkjent under sin livsreise.

I 1992 ble Bjørnsonfestivalen etablert i Molde. Dette var Norges første litteraturfestival, og er i dag landets viktigste internasjonale litteraturfestival. Forfattere som kjemper for ytringsfrihet, og fredsforkjempere av verdensformat har vært invitert og besøkt festivalen hvert år.

Nesset prestegard er en viktig arena for Bjørnsonfestivalen - mange arrangement avholdes også her under festivalen. Så prestegarden har ikke bare rolle som prestegard med prestegardshistorie, men er aktuell som Bjørnsons barndomshjem, og viser den autentiske rammen Bjørnstjerne Bjørnson vokste opp under.

Bjørnsonfestivalen forvalter og ivaretar arven etter Bjørnson. Bjørnstjerne Bjørnson var, og er fortsatt en åndskjempe og kulturinstitusjon.

I vårt fylke, og i Molde med omegn har mange i den godt voksne og etablerte generasjon god kunnskap og innsikt i hva Bjørnson stod for. Men hvordan er den kunnskapen og innsikten hos de yngre, og blant barn? Om noen kan snakke om holdninger og engasjement til ungdommen så er det Bjørnson, men hvor mye forstår de unge av Bjørnsons gammelmodige språk og vidtfavnende tekster?

Bjørnstjerne Bjørnson – ordets taler og folkets mann

Alt vi vet, og kan, om Bjørnstjerne Bjørnson er å finne i det skrevne ord. Foto og bilder viser hvordan Bjørnstjerne Bjørnson såg ut, sammenhengen han stod i, menneskene han var sammen med – det er en visuell dokumentasjon. Bjørnson kan ikke hentes inn fra fortiden som en ”levende” person, men han kan framkalles, og gjøres levende, gjennom bokstavene, ordene, stemmene, lydene.

Bjørnstjerne Bjørnson satt inn i en visuell kontekst gir næring til våre ”indre” bilder, og åpner for fantasi og refleksjon om det som var, og det som er.

Det er skriften som framkaller fortidens mennesker og historie.

Det skrevne ord snakker gjennom enhver tids historie, og åpner glimt inn til det som var. Fortidens daglige liv og den menneskelige eksistens kan vi ikke se, eller føle, vi har bare en forestilling og en illusjon om hvordan menneskene, og livet var.

Mennesker og historie framkalles gjennom bokstavene, bokstaver er tegn, systematisk risset ned og sammenfattet som tekst. – samlet for evigheten i ulike dokument. Det skrevne ord åpner fortiden som en Pandoras eske.

Foto, illustrasjoner og kunstbilder forteller også om det som var, men bilder er - og blir - avbildninger av et øyeblikk. Hva som skjedde utenfor øyeblikkets visuelle avbildning, er som regel tapt historie..

Hva vet dagens unge om Bjørnstjerne Bjørnson?

Har Bjørnstjerne Bjørnson noe å fortelle og lære bort til oss i dag;
der jeg er, der mine venner er, akkurat nå, i dag, i morgen, i verden.

Treffer Bjørnsons tekster - med de mange og merkelige ordene - oss i dag? ”Løft ditt hode du raske gutt”, hvorfor skriver han ikke om du raske jente? Er Øyvind som gråt, eller bondejenten Synnøve Solbakken å finne i dagens ungdomsmiljø? Hva mente Bjørnson med å skrive ”dog fred er ei det bedste, men at man noget vil” i diktet ”Jeg velger meg april”?
Om Bjørnson, med sitt budskap og ideologier levde i dag, hvor hadde han da vært i mediabildet - for barn og unge? Ville han ha vært en Obama? Var Bjørnstjerne en Obama da han levde - en som skapte håp, tro og hadde samfunnsengasjement?